Bloggerne sesong 12 episode 16

Action

Martine har bestemt seg for å lage et sminkemerke. Molde er identiteten til Linnea og Joakim var glad i oppmerksomhet da han var liten og det er han enda.

Linnea våkner opp i Molde iført fuskepels under dyna. Hun synes det er skikkelig koselig å komme hjem. Jeg tenker at det hadde vært enda koseligere hvis rommet hun sov på ikke var på frysepunktet. Hun filmer ut av vinduet og mellom noen hustak kan vi skimte vakre fjell. I en busk utenfor huset sitter en fugl som Linnea synes er litt stor. Hun er sikkert redd store fugler. Og små.

Linnea har fått på seg enda mer yttertøy og en anselig mengde sminke, og rusler på gamle trakter. Det er en god dag, og DET er det ikke ofte man kan si, sier Linnea. Nei, vi har skjønt det.

i Oslo har Martine også dratt seg ut av senga, klokka er tross alt kvart på ti. Martine er på vei til dansetrening, selv om hun har altfor mye å gjøre allerede. Hun er spent og nervøs for det er spennende og skummelt. Hun er redd for at det skal gå skikkelig skikkelig dårlig, jeg er redd for at hun skal drepe danselæreren ved et uhell med de 4 cm lange neglene sine. Jeg er spent og nervøs, kjenner jeg.

Joakim har fått digitalisert 15 VHS-kassetter og gleder seg til å se seg selv som liten. Det kommer til å bli morsomt, kleint, rørende og alt mulig.

I Molde sitter Linnea og mamma i stua til mamma. Linnea har dratt et digert pledd rundt den allerede godt påkledde kroppen, og jeg undrer meg på om de har glemt å betale strømregningen. Men så ser jeg at mamma sitter i t-skjorte. Dette er rart, men så ser jeg at to undulater er på frifot i stua, og Linnea beskytter seg sikkert mot dem. Likevel hevder Linnea at det er skikkelig avslappende å være hjemme.

Mamma og Linnea drar på trening. De går på tredemølle og diskuterer skrittellerne sine. !0 000 skritt er målet, men hvis Linnea skjønner at hun ikke får til det, så legger hun den fra seg. Så spurter hun alt hun kan på tredemølla, mens mamma ser ut som at hun har lyst til å dra hjem. Jeg legger merke til at mamma er like vakker som Linnea, men med bedre humør, derav noen smilerynker.

Mammaen til Linnea er obs på Linneas treningsrutiner på grunn av fortiden, sier Linnea, men hun forsikrer oss om at hun trener for psykens skyld. Hun ser ut til å være i veldig god form, for på tross av hard løping sitter sminken på plass og det er ikke en svettedråpe å skimte. Hvem hadde trodd at Linnea hadde noe til felles med CBE?

På dansestudioet klemmer Martine hjertelig på alle og enhver og jeg minner meg på at dette er spilt inn mange måneder før corona. Jeg blir forvirret for alle sammen er prikk like, med svarte klær og høye hestehaler. Jeg mener det, de kunne vært tvillinger (eller femlinger, jeg går litt i surr i antallet), men så skjønner jeg at de heller er kloner, for de andre heter Martine de også.

Martine (Lunde) har plutselig ikke tid til å danse riktig enda, så hun ber de andre Martinene om å øve uten henne. Hun skal bare gjøre noe i fem minutter, sier hun med fjeset klistret til mobilskjermen. Hun krøller seg sammen i en sofa og føler seg jævlig dum som må jobbe. For Martine skal ha lanseringsfest og hadde ikke sett for seg hvor mye planlegging det krevde.

Martine blir ferdig med jobben og danser med klonene sine. Det har dukket opp to gutter også, som ikke er helt like, men sannsynligvis i slekt. Uavhengig av om dansen blir bra, så kommer de til å gjøre et helhetlig inntrykk på scenen. Martine gruer seg. Det gjør ikke jeg, for Martine er kjempeflink til å danse. Dessuten skal hun drikke først.

I stua til mammaen og pappaen til Joakim er det duket for filmkveld. Joakim har invitert noen venner som også skal se på familien Kleven i gamledager. Jeg begynner å bekymre meg for om jeg også må se disse filmene. Det absolutt kjedeligste jeg vet er å se andres feriebilder og bilder av andres barn. Og her er det duket for begge deler. Det er ikke spennende engang, det er bare skummelt.

Men først skal de spise og mamma har plukket løken ut av kjøttdeigen til Joakim. Hun plukker sikkert av paprikaen på grandisen også. For Joakim altså, ikke mamma for hun er jo voksen. Joakim påstår at de skal ha en skikkelig klisje superkoselig familiekveld og se på Joakims utvalgte scener fra de gamle filmene. Det varer en time, sier han og jeg trekker et lettelsens sukk, for det er bare igjen 21 minutter av episoden. Joakim ser ut til å glede seg langt mer enn gjestene. Det kommer til å bli megaflaut, for det er mye kleint på disse kassettene, sier han med hektiske roser i kinnene. Joakim, om 15 år kommer du til å si det samme om sesong 12 av Bloggerne!

Vi slipper selvfølgelig ikke unna noen glimt fra barndomsfilmene, og jeg legger merke til at Joakim ikke har endret seg en tøddel. Han er fremdeles et vakkert, svært selvopptatt barn. Under middagen klarer Joakim nesten ikke å spise for han er så spent. Å se klipp av at han og Adrian spiser og ser på barne-TV er EKTE, sier Joakim. Sånt får man det ikke lenger, hevder han. Jeg er uenig, hvis mamma setter på Frustrerte Fruer og forer han Grandis uten paprika, så kan de kjøre en reprise.

Adrian har noen interessante betraktninger. Han sier at da Joakim og han var små, så skjønte de ikke hva et videokamera var. De fikk med seg at pappa filmet, men de enset det ikke på samme måte som nå som de er voksne. Kanskje Adrian også skal begynne og holde foredrag? Barns rett til privatliv og manglende samtykkekompetanse, renner meg i hu, men noen kan sikkert komme opp med en mer fengende tittel. Noe lettfattelig så selv influencere forstår.

Joakim har selvfølgelig sett hele filmen noen ganger, og spoiler etter beste evne. Han er spesielt flau over et klipp hvor han går rundt med parykk og klærne til moren sin og hevder at han ikke er homofil. Lurer på om han har reflektert over hvor flaut det hadde vært hvis det klippet ble delt med hele Norge den gangen han gjorde det, og hvordan for eksempel tenårene hadde sett ut med det klippet liggende ute.

Moren synes det er sårt å tenke på at lille Joakim var redd for å bli tatt for å være homofil. Jeg liker mammaen til Joakim, hun ville nok aldri skjøvet sønnens legning foran seg i konflikt med andre mennesker. Selv om Joakim var veldig feminin og «gay as the day is long, honey»

Linnea og Stine er på Bunnpris og har kjøpt havregryn, melk og blåbær. Hun kan invitere meg på frokost når som helst, for det er den eneste frokosten som duger for meg. Hun legger til en øl og en pepsimax. Det kan hun få ha i fred. Så drar de på familiehytta og mimrer til barndommen. Mimring er tydeligvis temaet for denne episoden.

På hytta har de funnet pepperkaker og fått fyr på peisen, og koser seg med trynet ned i hver sin mobil. For de er der for å jobbe. Jeg bekymrer meg for om Linnea fryser, men hun er godt kledd, peisen har skikkelig driv og de har nok levende lys til å utvikle kols og astma begge to. Så prøver de og finne en god bakgrunn for podcasten og romsterer med senger og madrasser mellom stearinlysene så jeg får lyst til å ringe brannvesenet for sikkerhets skyld.

Det er tid for Martines lanseringsfest og dette er første gangen jeg får med meg navnet på sminkemerket hennes og det er en liten perle: Emela! Det høres ut som et dødelig virus som kan utvikle seg til en pandemi, men det var sikkert for likt Ebola, så da valgte Verdens Helseorganisasjon å gå for navnet Corona i stedet.

Alle Martinene har på seg matchende paljettkostymer, men Martine har den lengste fletta. Så drar de igang dansenummeret sitt, og jeg er helt sikker på at det ikke var like god stemning da de lanserte corona!

I stua til mammaen og pappaen til Joakim har de endelig fått ryddet av bordet og Joakim nærmest hopper i sofaen mens han forklarer hva gjestene må se. Gjestene kunne stablet litt mer entusiasme på beina, synes jeg, men kanskje de ble slått ut av løken? Så ser vi Joakim 6 år-ish synge lille måltrost. Og derfra blir det bare søtere. Det er mye «cut» og «action» mens Joakim lager spillefilm av at pappa pusser opp kjelleren. Men pappa er bare en rekvisitt, allerede da var Joakim glad i å filme seg selv i speilet.

Joakim sier han hadde en bekymringsløs oppvekst hvor han fikk være seg selv, det synes på filmene. Jeg ser hvordan han danser og gjør seg til, og han ser pur lykkelig ut. Igjen får jeg vondt av influencerbarna som får slike private øyeblikk delt hele tiden. Ikke får de være seg selv heller, det er alltid en mor eller far bak kamera som har en agenda med filmingen.

Familie og venner klapper da filmen er ferdig. Mamma tørker noen tårer og Joakim ser like lykkelig ut som i barndommen.

På fjellet filmer Linnea seg selv. Med langt mindre innlevelse enn Joakim, kan jeg tilføye. Stine har lagt seg, for hun var trøtt. Linnea er også trøtt, så hun skal legge seg også. God natt fra toppen av Molde.

2 kommentarer om “Bloggerne sesong 12 episode 16

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s