Bloggerne sesong 12 episode 8

Det eneste som mangler er en mann

Joakim synes det er sunt med en gutt som snakker om kroppspress blant gutter i en overfladisk verden. Det eneste som får Linnea gjennom dagene er at hun snart skal treffe Sondre. «There is no elevator to suksess, you have to take the staurs, sier Anne Brith på sitt beste Petter Solberg-engelsk.

Togkrasjet begynner allerede i introen, altså.

Vi starter i Oslo på badet til mamma og pappa Kleven. Joakim står foran speilet og skal vise oss kroppen sin. Han har ikke lyst, men han mener det er viktig at vi får se en helt normal guttekropp. Han har fått høre at han har jentepupper gjennom hele oppveksten, han mangler sixpack og har ikke stor pornopikk. Han er redd for at kroppen ikke er god nok og at en potensiell kjæreste ikke synes han er fin nok.

Joakim blir emosjonell når han snakker om det og vifter bort noen tårer. Som mamma til barn som en gang skal bli 21+5 blir jeg emosjonell, jeg også. Han er et nydelig motstykke til hva TV2 ellers fokuserer på. Og nei, jeg tenker ikke bare på rumpeoperasjon i beste sendetid.

Joakim forteller at han har hatt en del one night stands, for da trenger han ikke å høre hva de synes om han dagen etterpå. Hvis en gutt hadde sagt til Joakim at han ikke var fin nok, hadde det knust hjertet hans. Det hadde vært bedre om han hadde knivstukket han, sier han. Dette er virkelig tungt, jeg hadde ikke planlagt å sitte her og grine, men alle vitser jeg måtte ha relatert til Joakim blir fullstendig malplasserte nå. Heldigvis blir Joakim glad igjen og en dag skal han få en kjæreste som aksepterer han for den han er.

Han rister av seg tungsinnet (bokstavlig talt) og går over til å demonstrere hvordan vinkler brukes aktivt for å få større rumpe. Jeg tenker at paret på Kulåsen allerede mestrer dette. Joakim avslutter seansen ved å dra en banan opp av bokseren og si at det ikke er kult å feike virkeligheten. Så spiser han bananen og paret på Kulåsen hadde vridd seg i sengesettet fra Jotex med tanke på hvor fetende en banan er.

Fotografen presenterer ironisk nok Sørumsand ved å filme et strømgjerde. Usikker på om noen skal gjerdes ute eller inne.

Anne Brith bærer et håndholdt kamera og svinser rundt en flyttebil utenfor det gule huset sitt. Hun er sykt stolt av å ha kjøpt huset helt alene, med fire barn. Strengt tatt var det ved hjelp av mamma og pappa, og hun har ansvar for bare tre av barna, men det er gammelt nytt. Det er skitgøy og spennende tider, folkens, sier Anne Brith og jubler på trappa.

Vi går over til intervjuklipp av Anne Brith, som sier I’m back på en måte hun ikke er fornøyd med, så hun ber om at de filmer det igjen. Mulig de gjorde det, men TV2 valgte likevel klippet hun ikke var fornøyd med. Mulig jeg tar feil, men magefølelsen min sier meg at de kommer til å gjøre mye av det.

Jeg forsøker så langt det går og ikke kommentere negative sider ved deltakernes utseende i serien, men la meg bare si at de to klippene må være spilt inn før og etter oppgjøret for Bloggerne kom inn på konto. Innflyttingsvideoen viser en helt vanlig firebarnsmor i midten av førtiåra. Intervjuvideoen viser hvor galt det kan gå med ukritisk bruk av botox. Sånn, der fikk jeg sagt det.

Anne Brith post botox vandrer nedover gata i det nye nabolaget sitt. Det flotte huset til naboen skimtes i bakgrunnen. Så ser vi henne i en altfor kjent stilling i sofaen med katta på brystet. Hun sier at det har skjedd mye siden sist. Hun har lagt ned bloggen, gitt ut bok, hun har startet to nye firmaer og hun har jobbet masse og spart. Her var det mye å ta tak i, men jeg holder meg til de to firmaene. Hvor ble det av de andre 7?

Anne Brith tror det har gått så bra fordi hun er singel, sier hun og knuger en pastellfarget kaffekopp mens hun drømmende ser over på huset til naboen. Hun har jobbet med sorgen, sier hun og ler.

Anne Brith pre botox er tilbake i den gamle leiligheten sin og alt som gjenstår er å vaske seg ut. Jeg håper hun får hjelp. Kanskje tigget til seg vaskebyråspons? For det trenger hun! Så kjører hun til drømmehuset med den fete volvoen, hvor fire alvorlige barn står klare til å se sitt noe hjem. Det viser seg at ungene ikke har hvert sitt soverom og terrassen er skjev, men det er fryktelig mye bedre ut enn leiligheten.

Jeg får vondt i magen da Anne Brith med alvorlig blikk sier at det ikke bare er et hus, men det er alt alle andre sa hun ikke kunne klare. Det er girl power, sier hun og fniser hysterisk. Jeg aner ikke hva girl power har med saken å gjøre, men ok. Jeg håper bare hun beviser at vi tar feil en gang til, for tilværelsen som huseier ser ut til å henge i en tynn tråd.

Jeg blir forvirret av pre/post botox, men jeg tror vi er tilbake i den gamle leiligheten Anne Brith krever at ungene fremstår som den hyggelige, vennlige og kjærlige familien som de er, for det kommer masse folk og hjelper dem. Akkurat det bruker jeg å si til familien når vi skal få hjelp også. «Vær flink og hjelp til der det trengs» er liksom litt for innlysende. Anne Brith ler og prøver seg på en high five, men ungene snur henne ryggen og subber motløst en annen vei. Kanskje de mistenker at mor ikke har planer om å bidra, for hun er iført musekjole og har billebrillene vakkert dandert på hodet. Ikke akkurat arbeidsantrekk.

Vi tar turen til LA hvor Linnea skal treffe Sondre. Hun sier hun har med mange gode, gøye ting, men jeg blir fryktelig distrahert av et glitter som har festet seg under nesa hennes. Det ser ut som hun snørrer. Sondre har spilt inn en mini-Britney-EP, som Linnea er usikker på om er en coverversjon. Hun faller ned på at det er det, heldigvis, for ellers hadde jeg blitt bekymret for hennes kunnskaper om musikkverdenen. Linnea håper det er bra, for ellers er det trist. Hun sier hun gleder seg, men det er ikke lett å skjønne ut ifra anstiktsmimikk og stemmeleie. Jeg har aldri sett noen som er så monoton, hvis det skulle skjære seg med både skrivekurs og kelnerjobb, kan jeg anbefale poker.

Vi får en variasjon av Oslo-intro, med Freiareklamen og Akerselva. Joakim veiver med det håndholdte kameraet og er glad for han skal få besøk av venninnene sine. Når de er sammen er de verdens beste firkløver. Disse venninnene kan han snakke med om alt, sier Joakim. Jeg håper han ikke tar seg nær av hvis en av dem påpeker at sånn kunstnering veiving frem og tilbake med kamera er malplassert i et realityprogram.

Joakim møter jentene på Oslo S og jeg legger merke til at de bare er to. Har Joakim blitt rammet av sånn influenser-dyskalkuli, eller mangler det en? Uansett, hjemme hos mamma venter taco og jentene ser ut til å glede seg og alle sammen virker glade i den vakkert pyntede stua. Dagen etter vekker Joakim jentene med kamera i hånd. Det setter de sikkert pris på! Særlig siden tomme vinflasker og rødvinsglass står stablet på hodegjerdet. De er heldigvis i den alderen hvor kroppen tilgir fort, og ser freshere ut enn jeg gjør de fleste morgener uten alkohol.

Vi er tilbake i Sørumsand hvor fotografen har oppdaget en vakker, hvit pus. Jeg lurer på om den er døv. Hvis den er døv er det godt den havnet på Orderud, for der er det ikke mye trafikk, ser det ut til.

Anne Brith har fått besøk av Isabel, og hun er akkurat like oransje i virkeligheten. Hun og kjeresten Gerhard skal hjelpe til med flyttingen. Jeg er usikker på om det er særlig hjelp i Isabel, for hun har samkjørt antrekket med Anne Brith og tatt på seg musekort miniskjørt. Gerhard ser heldigvis stor og sterk ut. Før de kan begynne må de se på den fete volvoen til Anne Brith. Anne Brith er så gira at hun hviner en supersonisk lyd som nesten gjorde meg like døv som katta. Hvis katta IKKE er døv, har den nok løpt sin vei nå, for i tillegg til hylene til Anne Brith har Isabel med deg en liten hund som bjeffer konstant.

-Herregud, det her er SÅ fortjent! sier Isabel og beundrer skinninteriøret i bilen. Jeg vet om en og annen kursdeltaker som ikke er enig. Gerhard ramser opp alt Anne Brith har fått til (hus, bil og en skokk med unger). Nå trenger hun bare en kavaler til boblebadet, sier Isabel, mens Anne Brith ler så fælt at hun må klamre seg til den veltrente midjen til Gerhard. Isabel og Gerhard trenger et vennepar, sier hun, men Anne Brith er i tvil om de har tid til det.

Post-botox-Anne Brith ser inn i kamera og spør «Hvor e mister Right?» Så går hun inn i en filosofisk monolog om kjærligheten. Livet er tosomhet, det beste man kan oppleve er å bli elsket og man skal ikke søke noen å elske for enhver pris. Det skal være en bra person med fine verdier og som tåler at Anne Brith har barn. Jeg tenker at like barn leker best, så kanskje hun bør justere kravene litt? Anne Briths verdier er helt på trynet og det kan diskuteres om hun er en bra person. Og har man barn, så er ikke det å bli elsket det fineste man kan oppleve. Sånn med det samme vi er inne på verdier…

Så må Anne Brith jobbe litt og går ut og filmer barn som trener på hoppematte i hagen. Mor skryter av plasseringene til datteren, sånn i tilfelle saltoene ikke var imponerende nok. Hun prøver seg med en fistbump, men i likhet med high five’en, snur barnet henne ryggen og går bort.

Barna har blitt selvstendige, sier Anne Brith og det er fordi hun har gjort de selvstendige. Hun sier det på en måte som om det er en bragd å forlate ungene hver helg, slik at de må klare seg selv. Så filmes det turnende barnet i sakte film, med t-skjorta flagrende faretruende nær å gli opp. Etterpå kjører ungene sparkesykkel i gata og det er første gang jeg ser de smile.

I LA har Linnea ventet en uke på at Sondre skal spille Britney-låta si, men han kan ikke spille den før han har mastret den. Nå er det endelig perfekt og Linnea påstår at hun gleder seg veldig til å høre resultatet. Jeg tar hennes ord for det.

Det viser seg at Sondre ikke har rukket å master sangen like vel, men han går med på å spille den for Linnea. Linnea graver seg i underleppa og ser redd ut. Det hadde jeg også vært med tanke på alle bakteriene som befinner seg under den lange neglen. TV2 lar Sondre spille musikken sin en lang stund, og jeg skjønner hvorfor Linnea var nervøs. Det høres helt jævlig ut! Sorry Sondre, all verdens mastring kan ikke redde dette. Det viktigste er at Linnea liker det, for hvis han fucker opp en Britney-låt, er det slutt!

Det blir ikke slutt, for Linnea liker det så godt at hun smiler for første gang denne sesongen. Hun er overjordisk vakker, hun har til og med smilehull. -It’s so nice, I’m so proud of you, sier Linnea med barnestemme. Så klemmer hun Sondre og sier at hun er så glad for at han har «respekta» Britney.

I Oslo er Joakim ute og lufter venninnene sine. De håper åpenbart at en eller annen som er opptatt av gatemote skal oppdage dem, for det er så mye pynt og flagrende detaljer at de skremmer vekk selv de mest overvektige duene. Joakim har leid hotellrom i Oslo. Jeg kan dessverre ikke si hvilket, for hotellet ivret ikke for eksponering i Bloggerne, så Joakim måtte nok dra kortet selv. De spretter champagne og hopper opp i senga, for nå skal de være skikkelig sånn «Sex and the city»-gals.

Joakim forteller jentene at han har vært singel i 5 år Han har alt på stell og alt på plass, og han MÅ ikke få seg kjæreste. Men han skal ha det som prosjekt. Jeg tenker at et mer passende prosjekt må være å skaffe seg et eget krypinn, for man KAN IKKE hevde at alt er på plass når man pusher 30 og bor i kjelleren til mamma og pappa.

Venninnen hans mener at folk i 20-åra har godt av å være single og ligge rundt noen år. Men Joakim føler på at alle andre har kjæreste og han har lyst til å ha noen å se på Netflix fil på fredag. En som er enkel å ha med å gjøre. Og så må blikket hans få kroppen til å krible.

Joakim har ikke sjekket Tinder på et halvt år og nå lar han jentene få fritt spillerom på Tinderprofilen hans. Ta «ja» på alle, sier Joakim, men jentene siler ut «Dennis 19 år». Jentene får en match med en fyr som minner Joakim om Brokeback Mountain. Han mener det bare er et ligg. Jentene protesterer og sier at gutta i Brokeback elsket hverandre. Joakim visste ikke det, for han har bare sett de 10 første minuttene. Jeg er en dårlig homo, sier han. Jeg synes han tar det igjen med renter med alt fjaset han leverer i Bloggerne.

Joakim får en match og forfatter et så blodfattig svar at fyren sannsynligvis hadde prioritert å sjekke selvangivelsen sin fremfor å møte han. Heldigvis får jentene forfattet en ny melding: Full før fem. Jeg er sikker på at den var høyt oppe på Saltos liste over episodetitler, men Anne Brith toppet den.

Anne Brith sitter i boblebadet og sukker over at en lang dag er over. Hun har fylt opp et dessertglass med hvitvin og skåler til kameraet for at hun har blitt huseier. Så skåler hun til alle som ikke gir opp. Og til alle alenemødre som kjemper en helvetes kamp hver dag. Så skåler hun for seg selv, for hun har hus og bil og det eneste som mangler nå er en mann.

Så siger hun på rygg ned i boblebadet med lukkede øyne og sukker så vellystig at jeg tviler på at behovet for en mann er akutt den kvelden.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s